Fiskeskrøner og historier om Ole Olsen, fortalte til Michel M. Velickovic
Min venn Ole Olsen er ikke som oss andre fiskere. Han kommer ofte i de utroligste situasjoner, og han har alltid en perfekt løsning og en smart svar på lage. Han er litt av en luring. Ole er litt rar, men en ålreit kar.
1. En gang sto Ole ved en sjø og fisket, da to menn kom forbi. De stanset, og den ene sa:
- Finnes det noe dummere enn å stå og kaste et snøre gang på gang ut i vannet, og ingenting fange?
- Ja, svarte Ole. - Det er å stå og se på!
😀
2. En dag satt Ole
og meg og fisket i elven. Plutselig fanger Ole en lekker laks. Han tar hurtig kroken ut av laksens munn, og setter den fine fisken ut igjen.
Jeg kiket forbløffet på ham, og spurte:
- Hvorfor sliper du den ut?
- Er du gal! Jeg
har da ikke råd til at spise laks!
🤔
3. En tidlig vår traff jeg Ole på kaien ved Øyrene Torg.
- Ole, du virker nervøs.
- Det er fordi jeg fisker.
- Det var da pussig, fisking skal jo virke beroligende.
- Kanskje, men det er forbudt
å fiske her.
🤪
4. Det var en
gang Ole sto og fisket. En mann kom bort og sa:
- Kan du ikke lese at det står forbudt å fiske på skiltet?
- Jeg fisker ikke, svarte Ole. - Jeg lærer marken min å svømme!
😥
5. En dag sto Ole i Osen og fisket litt mot sjøen, litt mot elven.
Fiskevakten på andre siden av elva ropte til han.
- Hallo, her må du ha fiskekort!
- Takk for tipset, sa Ole. - Jeg får i hvert fall ingenting med sluk!
🙂
6. Ole kom en dag til Haukedalsvatnet for å fiske. Han trådte en tjukk mark på kroken, og akkurat i det han skulle kaste den i vannet, kom en av grunneierne, og sa:
- Dette er drikkevatnet, og jeg passer på at ingen fisker her.
Olsen pekte da på utløpet lengre nede, som danner Storelva, og sa:
- Da er det bedre at du passer på at vatnet ikke renner ut!
😉
7. Så, var Ole en dag på Øyrene Torg. Han kikket på fiskeutstyret i en sportsbutikk, da en kjent fluefisker fra Arna kom uanmeldt til han. Han begynte å snakke om fluefiske, om seg selv, om sine fiskebragder, og på slutten sa han til Ole.
- I fjor sommer fanget jeg en svær laks på 15,5 kg. Har du noen sine vært bort i en sånn fangst?
- Nei, aldri, svarte Ole. - Jeg er hvalfanger!
🤪
8. På en ekskursjon oppdager en professor plutselig at en av de unge,
kvinnelige studenter er forsvunnet.
Han skynder seg tilbake til elven hvor de kom fra, og han ser straks Ole Olsen der han sitter ved bredden.
- Har De sett en ung dame i en blå kjole - spørrer professoren.
- Ja, hun kom forbi
for fem minutter siden, svarer Ole.
- Åh! Gudskjelov, sier professoren. Så kan hun ikke være langt borte.
- Jo, sier Ole langsomt. For strømmen er usedvanlig sterk i dag!
😙
9. En kald vinterdag hadde Ole lyst til å prøve seg på isfiske.
Han skaffet det
nødvendige utstyret, og fant frem til det første isbelagte vannet i området. Ole begynte å bore hull i isen, da en mektig stemme sa:
- DET ER INGEN FISK UNDER ISEN!
Ole skvatt til, betenkte seg litt, men valgte å bore videre. Da drønnet den samme stemmen igjen:
- DET ER INGEN FISK UNDER ISEN!
Ole var litt skjelven, men spurte likevel:
- Er det deg, Vårherre?
- NEI, JEG ER VAKTMESTER HER PÅ SKØYTEBANEN!
🤨
10. En gang stod vi, Ole og meg, og fisket i favorittvannet vårt utenfor allfarvei da oppsynsmann plutselig spratt fram. Ole kastet stanga i fra seg og begynte å løpe som en gal gjennom skogen, med oppsynsmann i hælene. Etter en god løpetur stoppet Ole endelig, med hendene på knærne for å få igjen pusten.
- La meg få se fiskekortet ditt, mann, peste oppsynsmann. Ole dro da straks opp et gyldig fiskekort av lommeboka.
- Vel, mann, sa oppsynsmann. - Du må være så dum som det går an å bli. Du hadde ikke behøvd å løpe fra meg når du hadde gyldig fiskekort!
- Nei, det stemmer, svarte Ole lurt.
- Men du ser, kameraten min har ikke gyldig fiskekort!
😀
11. En dag satt Ole på Kulverten, på Øyrene side, og fisket i elva. Fiskevakten som var på andre siden av elva, ett stykket unna, var på vei mot Ole. Ole får også øye på vakten, pakker sammen utstyret så fort han kan, og setter på sprang nedover elva. Dette ser fiskevakten og tenker at der var det en smule dårlig samvittighet å spore og det hadde han store muligheter til å ha rett i. Han setter etter Ole som ikke er så dårlig til beins han heller, men det skulle vise seg att fiskevakten var raskere. Han tok igjen Ole på kaien, ved siden av informasjons tavle. Sliten og andpusten, kommer fiskevakten med det forventende spørsmålet.
- Har du fiskekort?
- Ja, svarte Ole, og tok fra lommen på fiskevesten en gyldig fiskekort. Fiskevakten ser på kortet og finner alt i den skjønneste orden.
Vantro ser han på Ole og spør:
- Hvorfor sprang du hvis du hadde fiskekort?
Ole svarer rolig:
- Men, si meg fiskevakten, er det forbudt å løpe med fiskekort på?
🙃
12. Men selv om Ole Olsen er rask til beins, kan han være enkelte stunder veldig lat.
En dag kom jeg gående langs elva, og traff Ole som har falt i søvn
med fiskestang ved siden.
- Våkn opp, Ole. Du har fisk på, sa jeg.
- Åh, vil du være så grei og sveive linen inn for meg?
Jeg gjorde det og
tok fisken av kroken.
- Vil du også sette ny mark på kroken og kaste snøre ut igjen, spurte han.
Det gjorde jeg, men måtte si:
- Du, Ole. Så doven som du er, du burde ha en sønn til å hjelpe deg.
- Ja, det er en god ide, sa Ole, men hvor finner jeg en gravid kvinne?
😀
Nyeste kommentarer
Secured
radical
Tuna
redundant